Dagene går. Ukene går. Årene går. Vi lever ufattelig mange uker, hvis vi er heldige. Hvor mange uker husker du? Hvilke uker lærte du mest av? Hvilke tok deg nærmere målet om drømmen? Mentaltrener Erik Bertrand Larsen har skrevet bok om det og denne trigget meg.

Han har en ”kur” til oss, en sivil variant av Forsvarets mystiske «helvetesuke». Den skal lære deg å tråkke våre egne spor.

Den skal gi deg noen svar på hva som egentlig bor i deg.

Hvis du lever til du er 80 år vil du da ha levd i til sammen 4160 uker.

Jeg ble nysgjerrig for å se om denne uken virkelig kunne bli den uka jeg lærte mest av i hele mitt liv og kanskje bli den uka jeg husket best.

Så i dag den sjette og nest siste dagen ”helvetesuka” går jeg i en indre dialog.  Den morgenen da hele Sørlandet våknet opp delvis nedsnødd, er den dagen jeg skal skrive noen linjer om mine opplevelser og gjennomføring av min ”helvetesuke”.

Klokken ringer 5:30 og det er lørdag 18 januar. Jeg kikker ut av vinduet og konstaterer raskt at jeg ikke kan se noe som helst, da snøen har dekket det meste av ruten.

Denne sjette dagen var det tillatt og sove 1 time lenger enn de andre dagene, som vanligvis startet opp 4:30. På med treningstøy og ut i snøføyka bar det. Det blåste kuling og jeg forstod raskt at denne turen på ca. 8 km nok ville ta noe lenger tid enn de andre dagene.

På turen tenkte jeg litt over det Bertrand skrev i sin innledning av boka ”Jeg skulle lære meg å tråkke mine egne spor. Jeg så ut over det hvite landskapet og bestemte meg for at denne dagen, i dette hvite landskapet, kunne jeg lage spor i snøen og i sinnet.

Sykkelstien var ikke pløyd ennå og snøen dekket meg til over leggen. Det var ingen ute, vinden rusket meg i håret og snøkornene svei i øynene. Jeg var mest  fasinert over at jeg ikke kjente på noen motstand i viljen, der jeg lett foroverbøyd satte kursen ut i det hvite landskapet.

Enkelte deler av sykkelstien var ryddet for snø og det var lettere og gå. Vel, det trodde jeg. Men under det fine hvite teppe av snø, var det speil blankpolert is. Resten behøver jeg vel ikke forklare, det overlater jeg til leseren.

Kanskje det er litt slik som liver er. Vi tror at den veien andre har trådd opp er den enkleste og kanskje også den eneste veien og følge. Og så glemmer vi å se opp for de farer og fristelser og durer på med autopilot, uten særlig refleksjon. Kanskje ikke rart vi blir sliten og trøtte til tider, for det kan jo være kjedelig med slike oppkjørte veier der det er for forutsigbart og «trygt» og gjenkjennbart. Og det vi definerer som ”det trygge”, er ikke alltid det som er bra for oss, men det er kjente mønster som vi gjerne har fra tidligere.  Så kan det være på sin plass å spørre seg – er dette alt, er dette selve livet ? Igjennom mine 6 år med coaching og mental trening har jeg åpnet opp og blitt mer og mer nysgjerrig for å grave dypere i meg selv, for kanskje å finne en vei som ingen før har satt sine fotspor. Og for å komme videre nå er jeg klar for og fjerne flere av mine mentale hinder og mine ”sanne” overbevisninger og tankemønster som holder meg igjen i «den lille verden».

Så hvordan tråkke egne spor i våre liv og bryte tankemønster? Å hvordan få nye tankemønster som kan hjelpe å ta nye og spennende valg i livet? Jeg jobber mye med å hjelpe mennesker å vaske verdier. Verdiene våre er fyrlykta og veiviseren til våre drømmer og mål. Er vi tro mot de, vil vi lettere nå våre mål. Men av og til kan det være hinder som holder oss igjen og som det er  vanskelig å finner. Så når jeg går i snøføyka denne lørdag morgen, er det som om underbeviste leter etter nye veier å gå i det hvite landskapet for å kunne få se mine verdier klarere.

Turen var over på 1,5 time og sliten men lykkelig over alle de gode tankene og den gode følelsen jeg nå hadde fått. Jeg er på den 6 dagen av ”helvetesuka”, og jeg er oppglødet, glad og full av energi. For jeg har en følelse om at jeg kommer til å se nye muligheter – og dagenes motto er dialog.

For å endre tankemønster og finne de skjulte sider som vi ofte ikke ser selv, må vi ha hjelp. Min beste hjelper og store støttespiller og coach er min mann. Så hva er ikke bedre enn å gå til han nå som jeg har godfølelsen og et åpent sinn og er i rett modus. For å tråkke opp egen spor er vi avhengig å få feedback. Dagen i dag som skal bli min beste dag – for jeg våger å få tilbakemelding på hva jeg bør gjøre, tenke for å bli bedre. Det viktigste av alt må jeg selv gjøre –  å kunne evne å ta det jeg får inn, og omgjøre det fra ord til handling.

Jeg tok imot, lyttet, spurte spørsmål for å forstå bilde, og jeg fikk ærlig tilbakemelding med en god intensjon. Det var tøft å få – ikke innpakket i bomull, men klart og tydelig. Vi ble enige i at jeg skulle i fremtiden få direkte feedback hver gang han hører at jeg gikk i samme tankemønster og handling. For det er ofte slik at våre destruktive handlingene og tankemønster er styrt på autopilot. Altså ikke bevist, men en handling som bare gjøres uten «bearbeidelse» fra hjernen. Kanskje derfor mennesker sier «jeg er sånn» eller «det er min personlighet», for ikke alle er villig til å få den tilbakemelding som må til for å endres og da er det mye lettere å si at det er min personlighet. Men jeg tror vi kan endre oss selv, hvis viljen er der. Nå ser jeg mitt tankemønster med andre øyne og jeg skal stoppe opp – tenke – først da har jeg mulighet til å endre kurs. HIGH FIVE !!!!!

Nå forstår jeg at ”Helvetesuka” til Bertrand virker for meg – fordi jeg er klar for å gå inn i det aller vanskeligste – å se min unnvikelse fra min egen sårbarhet og negative mønster, takket være ærlig tilbakemelding.

Uka jeg har hatt fra mandag til i dag har vært en reise – inn i meg selv. Jeg har vært den beste utgaven av meg selv fra mandag morgen 04:30. Hver morgen har jeg våknet og min første tanke har vært YES! Tening, disiplin, glede, gode tanker og gjerninger, oppmerksom og lyttende og jeg har gitt av meg selv uten å forvente noe tilbake. Ikke for å vise andre – men for å bevise for meg selv – at positivitet og handling – fra ord til handling – kan gi den store GODFØLELSEN.

Som mental trener og coach, med fokus på verdier for vekst, har jeg lært noe vesentlig. Det bor enormt mye menneske og ved å sette lyset på våre ”mentale floker” med et positivt sinn, slik jeg har gjort idag, vil løse mye opp mye for mange. Og jeg vil gi et stor takk til min modige mann som tar den ”risiko” å våge å konfrontere meg med mine sårbarheter – med den intensjon at jeg skal vokse. Det kaller jeg KJÆRLIGHET. Å kanskje det er fordi jeg valgte denne uka der jeg skulle være den beste utgaven av meg selv, at det gir andre det rommet de trenger til å gi tilbakemelding.

Et tilbakeblikk disse dagene har lært meg mye. Her er noen av mine betraktninger:

• Jeg har hatt fokus på mine vaner og uvaner. Jeg har skrevet de ned endret og installert nye mer hensiktsmessige og gode vaner.
• Jeg har jobbet mye med time management og ryddet i hode og laget systemer som dagsplan, ukeplan, månedsplan og årsplan. Jeg lærer, feiler og lager nye lister.
• Jeg har jobbet med fysisk trening fordi det er viktig for meg å være i mental og fysisk harmoni – å det handler om å ha et godt forhold til sin kropp og ta ansvar for sin helse. Alt for mange legger sin egen psykiske og fysiske helse i andres hender. Jeg tror det handler om å begynne å jobbe mer med sin egen verdi og sette krav til seg selv og andre. Ja det handlet om mot og viljestyrke for meg og evnen til å gå inn i hverdagsangsten. Gjennom 52 år har det blitt noen fysiske og psykiske ”skavanker”, men det finnes mennesker der ute som kan hjelpe. Jeg har brukt hjelpere som kan faget om hvordan jeg best mulig kan bygge muskler og styrke. Indre styrke krever en sterk kropp og jeg er villig til å gjøre jobben og svette litt ekstra og ikke minst bli kvitt mitt ”negative selvbilde”.
• Jeg har investert i bøker og coachingsamtaler. Alene tror jeg ikke vi får ut våre potensiale. Som coach og den erfaringen jeg sitter med, ser jeg om og om igjen at det er i mellomrommet mellom to mennesker endringen skjer. Det skaper vekst og god psykisk helse.
• Jeg har lært om å holde fokus og være i flow og jeg elsker å forsvinne inn i bøkene og inn i tekstene. Jeg har lært å være bevist min modus når jeg for eksempel skal inn i en vanskelig samtale, eller når jeg i dag fikk feedback av min mann. Jeg må ha riktig modus for å ta inn budskapet og være den beste utgaven, slik at utfallet blir best mulig. Å det funker!!
• Jeg har også lært at hvile og restitusjon er viktig. Jeg skal jobbe mer med meditasjon og mindfulness.
• Jeg har lært at jeg kan yte mer og gå ut av komforsonen selv når jeg har vært våken en hel natt. Nå har jeg en ny referanse, når jeg sier jeg er sliten – i forhold til «helvetesuka». Nå vet jeg at jeg kan og det gir energi.
• Jeg har lært at jeg kan snakke til meg selv ved små justeringer på ordbruk. Eks.
  • Jeg har det bra – Jeg har det veldig bra – for jeg er verdifull
  • Jeg håper jeg klarer det – Jeg klare det (ser opp og har fokus på naturen)
  • Jeg er nok ganske god – Jeg er god fordi jeg er helt unik
  • Jeg håper det går bra – Det går bra – jeg er tro mot mine verdier – jeg er på rett vei
  • Det ser kaldt ut ute – Det er nok kaldt, men jeg gleder meg til å gå ut å kjenne jeg lever
  • Jeg er sliten – Jeg kjenner det i beina, jeg er glad jeg kan kjenne det – det betyr at jeg gir av meg selv  – DU ER GOD MAY!
• Jeg har lært at det er lov å gjøre feil. For vi mennekser glemmer å være i modus hver gang. Men vi kan øve øve og øve mer.  Det lov å be om unnskyldning, så lenge det kommer fra hjerte og ikke en plikthandling.

Nå tenker jeg som Bertrand sier; alt som skjer i dag er til det beste.

I dag er dagen til å tenke utelukkende gode ting om meg selv. Janteloven er kastet ut vinduet og jeg våger å kjenne på følelsen – JEG HAR DET BRA og JEG KAN KOMME DIT JEG VIL I LIVET.

I morgen søndag er siste dagen av ”helvetesuka” og da skal jeg sette livet i perspektiv.

Det gleder jeg meg til, men akkurat nå –skal jeg nyte å være meg – HER OG NÅ!

Jeg er midt i livet – det er nå jeg kan gjøre det – for jeg skal ikke angre på at jeg har holdt noe igjen den dagen jeg ligger på dødsleie.

Takk Erik Bertrand Larsen for at du var den ”hjelperen” jeg trengte akkurat nå, slik at jeg fikk et verktøy for komme over et STORT mentalt hinder i mitt liv.

Det er bare oss selv vi kan endre – og det er utrolig spennende å være med på livsreisen i seg selv. Å du vil mister fotfeste litt på reisen og det vil føles som en berg og dalbane, men det er verd det.

MayCoach